Blås i fløyta! – hvordan intern varsling (whistleblowing) styrker bedriftskulturen

​ "Varsling" er et ladet og skummelt uttrykk i globale medier i dag. Det assosieres med offentlige saker som har vært politisk ladet og har svært fått mye oppmerksomhet.  Men om man ser nærmere på dem, beskriver disse sakene mer nøyaktig et bristepunkt som nås når korrekte kanaler for varsling ikke eksisterer. 

Vi snakker ikke om en ulende dommedagssirene – dette er et høyt varsel fra en fløyte som retter fokuset på et spesifikt sted eller problem.  Ved å åpne en intern varslingskanal, kan bedrifter dra nytte av en gratis ressurs som kan bidra til mer høyere integritet og økt effektivitet.   

Dette er en viktig del av det å lytte til medarbeiderne, noe som er grunnen til at vi nylig utviklet en valgfri varslingsportal til Winningtemp plattformen.

Forbindelsen mellom varsling og engasjement  

Ved å se på de ansattes engasjement, kan man også se i hvilken grad de føler at bedriften de jobber for er deres egen.  

Ved å varsle når de ser kritikkverdige forhold, gir medarbeiderne bedriften tillit og sjansen til å gjøre nødvendige endringer før det svekker bedriftens rykte eller skaper usikkerhet hos investorer.   

Varslingsrapporter bør ses som at medarbeiderne aktivt forsøker å beskytte selskapets interesser, ikke som en trussel mot bedriften de jobber for.    

Ledelsens reaksjon på deres innsats og velvilje vil være et avgjørende øyeblikk for bedriftskulturen. Varslingssaker er svært sensitive – de kan involvere seksuell trakassering, diskriminering eller rapportere dårlig/ulovlig oppførsel som kan koste noen jobben. Tillit bygges når medarbeiderne både er i stand til å stå frem (anonymt) og opplever at engasjementet fører til rask oppfølging og konkrete tiltak.  Større tillit blir til større engasjement.    

Derfor er det å bygge opp en varslingsportal bra for deg som arbeidsgiver  

Tilgangen eller mangelen på varslingskanaler har en reell innvirkning på medarbeidernes syn på arbeidsgiveren sin.     

Sosiale medier og nettsider som Glassdoor har gjort det mulig å synliggjøre hvordan bedrifter løser problemer internt, fra medarbeidernes perspektiv. Dersom man velger å ikke ta tak i problemer, vil dette i løpet av kort tid bli offentlig kjent.  Systemene som settes i gang for å rapportere problemer viser medarbeiderne at stemmen deres er verdifulle, noe som igjen vil reflektere hvordan de snakker om bedriften de jobber for.  

Implementering av en varslingskanal er et av de mest verdifulle tiltakene en organisasjon kan gjøre for å styrke sin posisjon som arbeidsgiver.  Det viser medarbeiderne at dersom det forekommer trusler mot deres personlige sikkerhet eller integritet, har de muligheten til å varsle.    

Det gir også medarbeiderne muligheten til å gå utenom bedriftens hierarki, og ta saken direkte til et medlem av ledergruppen som har ansvaret for å ta tak i disse rapporteringene. 
​Dersom man tilhører et team eller en avdeling med som opplever et noe anstrengt samarbeid, kan denne kanalen signalisere til medarbeiderne at ledelsen bryr seg om dem og deres vel og ve.   

Innfør en etisk bedriftskultur ved å melde til arbeidstilsynet

Dette punktet er kanskje svært åpenbart, men ved å ha et internt varslingssystem på plass skapes det en forventning til medarbeiderne; at de skal varsle om kritikkverdige og/eller ulovlige forhold når de er vitne til det. I tillegg signaliserer det også at dårlig/ulovlig oppførsel er galt og ikke vil bli tolerert. Over tid kan dette også tiltrekke nye ansatte til bedriften din, og de som blir værende vil ha samme etiske standard som matcher bedriftskulturen.    

Varsling av personalsak har også en positiv økonomisk effekt  

Forskning har oppdaget, noe overraskende kanskje, at bedrifter med interne varslingssystemer er mer lønnsomme. 

I forskningsrapporten "Evidence on the Use and Efficacy of Internal Whistleblowing Systems" fra 2020, kommer det frem at bedrifter med varslingssystemer oppnår bedre avkastning på ressurser enn bedrifter som har underutviklede systemer, eller mangler dem fullstendig.  

Varsling påvirker høyere økonomisk gevinst på følgende måter:   

1. Beskyttelse av merkevaren. Ved å fange opp kritikkverdige forhold og ulovlig aktivitet ofte og på et tidlig tidspunkt, kan bedrifter beskytte seg mot offentlige skandaler som svekker investorenes tillit til bedriften.  Samt tilliten hos bedriften kunder. Skaden som påføres merkevaren som følge av en skandale er langvarig og dyptgående. Ny forsking fra Harvard Business School viser at aksjeverdien i gjennomsnitt faller 0,7 % når uetisk aktivitet går til retten, og 1,1 % når saken påvirker kundene.     
2. Lavere advokatutgifter hvert år.
   ​ Bedrifter unngår søksmål og andre rettslige tiltak. Ressurser som ville ha gått til advokatsalær kan i stedet benyttes til aktiviteter som generer profitt.  
3. Man unngår tyverier. Med varslingssystemer på plass er det større sjanse for at tyveri og underslag blir oppdaget og rapportert.  Dette er dessverre en vanlig hendelse. En studie fra 2015 viser at organisasjoner i USA med mindre enn 500 ansatte opplevde et gjennomsnittlig tap på  280 000 dollar hvert år som følge av underslag.  
   

Med andre ord kan vi si at varsling reduserer en mengde ulike økonomiske risikoer.  

Varslingsrutiner er ikke bare positivt, det begynner også å bli et lovpålagt krav    

Fra et internasjonalt perspektiv, er varsling et av de mest effektive anti-korrupsjonsverktøyene som finnes i dag. EU opprettet et direktiv i 2019 som ber medlemslandene å beskytte varslere mot gjengjeldelse, samt utvide mulighetene for varslingskanaler ved å pålegge at bedrifter setter opp interne systemer.   

Utenfor EU har det nye direktivet satt i gang nye samtaler angående lokale varslingslovgivninger. 

Arbeidsmiljøloven i Norge § 2 A-6 sine rutiner for intern varsling er følgende:

« Virksomheter som jevnlig sysselsetter minst fem arbeidstakere, plikter å ha rutiner for intern varsling. Også virksomheter med færre ansatte skal ha slike rutiner dersom forholdene i virksomheten tilsier det. »

Hvordan håndtere varsling?

Ledelsesteorien kalt Iceberg of Ignorance (Uvitenhetens isfjell) legger til grunn at i selskaper uten varslingssystemer for de ansatte, er de ansatte på "gulvet" oppmerksomme på 100 % av grunnleggende problemene som finnes i organisasjonen, deres nærmeste ledere er kun klar over 74 %, mellomlederne er klar over kun 9 %, mens topplederne er kun er oppmerksomme på 4 % av problemene.  

Når det kommer til alvorlige varslingssaker, vil du være sikker på at du fanger opp så nær 100 % av disse som mulig.  Konfidensielle, pålitelige tilbakemeldingskanaler for medarbeiderne når det gjelder varsling bidrar til at du når dette målet.
Book en demo med oss slik at vi kan fortelle deg mer om hvordan vårt integrerte system for ansatt-tilbakemelding fungerer.   

Dersom du allerede er kunde hos oss, ta kontakt med din Customer Success Manager!