Subjektiv Trivsel som en katalysator for medarbeiderengasjement: Ny innsikt basert på forskning

Det plutselige skiftet under pandemien til hjemmekontor hadde ikke en like stor negativ effekt som mange ledere fryktet, faktisk har vi sett flere ansatte som utmerket seg ved å jobbe på denne måten. Men etter hvert som tiden gikk, dukket det opp nye kamper rundt psykisk helse og trivsel på arbeidsplassen.

Videre ble andre organisasjonsproblemer mer vanlig – budsjettkutt, dårlige økonomiske utsikter, hybride arbeidsmodeller, få eller veldig dyre talenter, kun for å nevne noen.

I forbindelse med vår revolusjon innen medarbeiderengasjement har vi samarbeidet med Leif Denti P.h.D (Innovation Leadership and Management) ved universitetet i Gøteborg.

Forskningsprosjektet gjorde det mulig for oss å forstå hvilke data som virkelig betyr noe når vi skal forutsi medarbeideres atferd. Dette betyr at vi kan foreslå intelligente handlingsplaner for reduksjon av stress, sykefravær og turnover hos medarbeiderne, samtidig som vi styrker medarbeiderengasjement. Kategorienes prediksjonsevne viser til ulike typer utfall og effekter disse har på psykososial helse og det psykososiale arbeidsmiljøet.

‍

En av de nyeste kategoriene er «Subjektiv Trivsel»

I mars 2023 delte vi én av de nyeste kategoriene, nemlig «Subjektiv Trivsel». La oss starte med definisjonen av uttrykket. Subjektiv trivsel betyr et individs følelsesmessige vurdering av sitt eget liv. Ikke helt ulikt et mer kjent uttrykk: Velvære.

I subjektiv trivsel ligger både positive og negative følelser, og egne vurderinger av hvor fornøyd man er med livet – en slags skalering av mer kjente begreper som lykke, fred og tilfredshet.

Vi kan dele inn subjektiv trivsel i to målbare faktorer:

·      Livstilfredshet

·      Følelsesmessig balanse

Disse utgjør henholdsvis de kognitive og de emosjonelle komponentene av subjektiv trivsel.

‍

Målinger av denne faktoren forteller oss mye om hvordan mennesker presterer på jobb.

En ny undersøkelse med 20 000 respondenter har sett nærmere på forholdet mellom subjektiv trivsel og jobbprestasjoner. Studien indikerer at respondenter med høy score på begge faktorene også presterer bedre på målinger som:

·      Produktivitet og kreativitet

·      Fravær og arbeidsledighet

·      Turnover

·      Lønn

·      Relasjoner til kollegaer

·      Jobbtilfredshet og -engasjement

Blant flere interessante funn ved studien forklarer forfatterne at den kognitive komponenten av subjektiv trivsel (livstilfredshet) fungerer som en mekanisme for følelsesregulering. Den kan undertrykke og regulere negative følelser, som senere vil kunne produsere større frekvens av positive følelser.

Videre ble det antydet at fordi kognitiv subjektiv trivsel vanligvis er mer stabil over tid enn den emosjonelle delen av subjektiv trivsel, vil den kognitive delen kunne forsterke stabiliteten til den emosjonelle.

‍

Kjenner du på livstilfredshet over tid, vil du med andre ord også ha et mer stabilt følelsesregister

En konkret fremgangsmåte for å øke trivselen og dermed også de ansattes jobbprestasjoner, er å skape en arbeidsplass som aktiverer og forsterker medarbeidernes positive følelser:

·      Gå aktivt inn for å øke frekvensen av positive tilbakemeldinger i arbeidsmiljøet.

·      Ta grep om frekvensen av negative tilbakemeldinger. Er den unødvendig høy?

Slik kan man forsøke å forme den emosjonelle delen av subjektiv trivsel, enten det er i et kontorlandskap, klasserom, verkstedhall eller frisørsalong. Trenger du en handlingsplan på hvordan du i praksis skal gå frem? Snakk med oss. Vi vet.

‍