En-til-en-samtaler annenhver uke reduserer risikoen for utbrenthet med 84 %, ifølge en Forbes-undersøkelse blant 20 000 ansatte. Likevel gjennomføres medarbeidersamtalen, den formelle samtalen mellom leder og medarbeider, i mange organisasjoner fortsatt én gang i året, etter en mal ingen har sett på siden sist. Gapet mellom disse to virkelighetene er der engasjementet stille lekker ut.
Kvaliteten på en medarbeidersamtale avhenger av spørsmålene du stiller, og hvor godt forberedt begge parter er. Denne artikkelen gir deg en praktisk spørsmålsbank: over 40 konkrete spørsmål sortert etter samtaletype, et eksempel på hvordan en god dialog høres ut, og en sjekkliste for forberedelse for både leder og medarbeider.
En medarbeidersamtale er en strukturert, tilbakevendende en-til-en-samtale mellom leder og medarbeider, som dekker arbeidssituasjonen, trivsel, prestasjoner, utvikling og hva medarbeideren trenger fra lederen sin. Det er ikke en statusoppdatering på oppgaver, og det er ikke en lønnsforhandling, det er egne samtaler med egne regler.
Forskningen som viser verdien av å gjennomføre disse samtalene godt, og ofte, er entydig. Ifølge forskningen oppsummert i vår guide til de ulike typene medarbeidersamtaler:
Med andre ord: det årlige ritualet er i utakt med hva medarbeiderne faktisk ønsker. En bedre rytme er formelle samtaler hvert kvartal pluss en kort avstemming hver eller annenhver uke. Spørsmålsbanken nedenfor dekker begge deler.
En medarbeidersamtale lykkes eller mislykkes før den starter. Begge parter bør forberede seg, og begge bør kjenne agendaen på forhånd. Vi går grundigere inn på forberedelser i vår artikkel om å forberede seg til medarbeidersamtalen, men her er kortversjonen.
Ulike samtaler krever ulike spørsmål. Nedenfor er banken sortert etter de fire temaene de fleste medarbeidersamtaler dekker: utvikling, mål, trivsel og karriere, pluss den korte, tilbakevendende avstemmingen.
Merk deg de tre siste: å be om tilbakemelding på egen ledelse er ikke valgfritt. Forskning omtalt i vår guide til samtaletyper viser at medarbeiderengasjement øker dramatisk, med så mye som 1 250 %, når organisasjoner bruker metoder for aktiv lytting, og lytting starter med at lederen inviterer til kritikk.
Forskning publisert i Journal of Applied Psychology, referert i vår guide, viser at medarbeidere presterer bedre når de forstår betydningen av arbeidet sitt, derfor betyr de to første spørsmålene på denne listen mer enn selve målet.
Spørsmålene er bare halve håndverket; oppfølgingen er den andre halvparten. Sammenlign en typisk dialog med en bedre en. Den svake versjonen: «Hvordan er arbeidsbelastningen din?», «Fin, litt travelt.», «Bra, la oss gå videre.» Ingenting ble lært. Den sterkere versjonen graver ett nivå dypere:
Leder: Hvordan er arbeidsbelastningen din, bærekraftig, stram, eller for mye? Medarbeider: Stram, men håndterbar. Leder: Hvor lenge har den vært stram? Medarbeider: Siden mars, ærlig talt. Leder: Hva er den ene tingen som, hvis vi fjernet den, ville gjort størst forskjell? Medarbeider: Ukesrapporteringen. Den tar en halv dag, og jeg er ikke sikker på at noen leser den. Leder: La meg finne ut hvem som faktisk bruker den. Hvis ingen gjør det, kutter vi den. Jeg kommer tilbake til deg innen fredag.
Tre oppfølgingsspørsmål, én konkret forpliktelse, én frist. Det er dette som gjør en samtale om til endring, og det er derfor hver medarbeidersamtale bør avsluttes med det samme spørsmålet: «Hva har vi blitt enige om, og hvem gjør hva innen når?»
Selv en strålende årlig medarbeidersamtale kan ikke kompensere for elleve stille måneder. Problemer med arbeidsbelastning, friksjon i teamet eller motivasjon bygger seg opp over uker, ikke år, og innen den årlige samtalen kommer, kan medarbeideren allerede være halvveis ut døra. Det er poenget vi gjør i hvorfor årlige utviklingssamtaler bør erstattes med jevnlige avstemminger.
Den praktiske modellen er lagdelt:
Pulsdata og samtaler forsterker hverandre. Hvis temperaturen på arbeidsbelastning synker i måledataene, vet lederen at neste avstemming bør åpne med trivselsspørsmålene, i stedet for å oppdage problemet måneder senere. Det er her en plattform som Winningtemp hjelper: ikke ved å erstatte samtalen, men ved å fortelle ledere hvilken samtale de bør ta, med hvem, og når.
En god medarbeidersamtale dekker fire temaer: utvikling («hvilke resultater er du mest stolt av?»), mål («hvilke flaskehalser hindrer deg i å nå målene dine?»), trivsel («hvor bærekraftig er arbeidsbelastningen din?») og karriere («hvor vil du være om to år?»). Velg fem til åtte spørsmål i stedet for å dekke alt, og inkluder alltid ett spørsmål som inviterer til tilbakemelding på din egen ledelse, som «hva kan jeg gjøre bedre for å hjelpe deg å lykkes?»
Den anbefalte rytmen er en formell medarbeidersamtale hvert kvartal, supplert med en kort avstemming hver eller annenhver uke. En Forbes-undersøkelse blant 20 000 ansatte fant at en-til-en-samtaler annenhver uke reduserer risikoen for utbrenthet med 84 %, og over halvparten av kontoransatte sier de ønsker prestasjonssamtaler minst én gang i måneden, én årlig samtale er ikke lenger nok.
Medarbeidersamtale er samlebegrepet for strukturerte en-til-en-samtaler mellom leder og medarbeider, som dekker arbeidssituasjon, trivsel, prestasjoner og utvikling. En utviklingssamtale er én bestemt type, med fokus på medarbeiderens prestasjoner og faglige utvikling. Andre typer inkluderer målsamtaler, lønnssamtaler og korte, tilbakevendende avstemminger.
Forbered fire ting: to eller tre konkrete resultater siden forrige samtale og hvorfor de fungerte; ett hinder som gjør jobben din vanskeligere enn den trenger å være; en grov retning for hvor du vil være om ett til to år; og én tilbakemelding til lederen din. Be om agendaen på forhånd hvis du ikke har fått en, og skriv ned hva dere blir enige om på slutten av samtalen.